Kina och Ryssland stärker samarbetet globalt

Kina og Russland styrker samarbeidet

Estimert lesetid: 10 minutter

Sammendrag
Kina og Russland har de siste årene styrket sitt samarbeid betydelig – både politisk, militært og økonomisk. Denne utviklingen har direkte konsekvenser for den globale maktbalansen, Europas sikkerhet, og ikke minst Norges rolle i NATO og nærområder som Arktis. Artikkelen gir et norsk perspektiv på hva som driver utviklingen, hvordan den påvirker krigen i Ukraina, og hvilke utfordringer og muligheter dette innebærer for framtiden.

Hvordan forholdet mellom Kina og Russland har utviklet seg

Samarbeidet mellom Kina og Russland har gjennomgått store endringer siden Sovjettiden. Etter en periode preget av rivalisering og ideologiske motsetninger, innledet de et strategisk partnerskap på 1990-tallet med gradvis økt samarbeid. Etter 2014, da Russland ble utsatt for vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim, forsterket forholdet seg ytterligere – særlig på grunn av felles utfordringer fra Vesten.

Denne utviklingen har akselerert etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Begge stormaktene har nå felles interesser i å utfordre vestlige normer og styrke hverandre økonomisk og militært. Diplomatisk utveksling mellom Beijing og Moskva har økt, og samarbeidet omtales som et «grenseløst vennskap».

Handels- og energisamarbeidet øker

Kina har blitt Russlands viktigste handelspartner etter vestlige sanksjoner. Begge land fokuserer på energiavtaler, teknologioverføringer og råvarehandel. Samtidig utvider de samarbeidet innen logistikk, landbruk og høyteknologi.

Kina bidrar samtidig til å omgå vestlige sanksjoner gjennom teknologisk støtte og import av varer som inngår i militær opprustning. Dette styrker Russlands økonomiske motstandskraft og reduserer landets avhengighet av vestlige markeder.

Det militære og politiske samarbeidet

Kina og Russland samarbeider tett militært og diplomatisk. De gjennomfører felles militærøvelser til lands, til vanns og i luftrommet – ofte nær NATO-grenser – for å demonstrere enhet og styrke.

Regelmessige toppmøter mellom Xi Jinping og Vladimir Putin forsterker båndene. Begge uttrykker respekt for hverandres «kjerneinteresser» i Taiwan- og Ukraina-spørsmålene, og støtter hverandre i internasjonale fora som FN og BRICS.

• Mars 2022: Utvidet energisamarbeid, nye gassrørledningsavtaler
• Juni 2023: Felles marineøvelse i Japanhavet
• Oktober 2023: Toppmøte i Beijing om strategisk partnerskap
• Januar 2024: Felles cyberforsvarsseminar

Hva driver Kina og Russland nærmere hverandre

Samarbeidet forsterkes av flere strukturelle faktorer:

• Vestlige sanksjoner mot Russland etter Ukraina-krigen har presset Russland mot nye partnere.
• Kinas behov for energi og råvarer sammenfaller med Russlands behov for teknologisk og økonomisk støtte.
• Felles misnøye med USAs globale rolle driver begge mot alternative allianser.
• Økende forventninger til europeisk forsvarsevne gir rom for større geopolitiske ambisjoner i Arktis og Indo-Stillehavet.

Begge landene ser samarbeidet som et middel til å redusere avhengighet av vestlige økonomier og å påvirke den internasjonale maktbalansen. Regjeringen.no gir en nærmere beskrivelse av økonomiske tall og vurderinger.

Hvordan påvirker dette krigen i Ukraina

Kinas militære og teknologiske støtte til Russland har vært sentral for å opprettholde Russlands krigsevne i Ukraina. Droner, elektroniske komponenter og avansert teknologi – utilgjengelig fra Vesten – strømmer nå fra Kina. Dette gir Russland økonomisk pusterom og tilgang til globale markeder via tredjepartsland.

Kinas involvering har samtidig skapt spenning internasjonalt, særlig i Europa og NATO. Den balanserte tilnærmingen gir både rom for kritikk og diplomatiske fordeler.

Norges og NATOs perspektiv

For Norge utgjør det tettere kinesisk-russiske samarbeidet en ny utfordring for sikkerhetsbildet i Nordområdene og Arktis. Russlands økte militære tilstedeværelse og Kinas deltakelse i infrastruktur og teknologi påvirker norsk politikk direkte.

Norske myndigheter peker på behovet for balanse: et begrenset samarbeid med Kina på klima og bærekraft, men sterk årvåkenhet på forsvarsområdet. Les mer om Norges rolle i NATO for hvordan alliansen påvirker norsk sikkerhet.

Usikkerheten i samarbeidet

Til tross for dagens nære bånd finnes det underliggende spenninger. Kinas økonomiske tyngde kan gjøre Russland til en juniorpartner, spesielt ved økende avhengighet. Begge land har også ulike interesser i Sentral-Asia, Arktis og teknologisk utvikling.

Historien viser at slike partnerskap ofte svekkes når ytre trusler avtar. Uenigheter, desinformasjon og hybride trusler kan undergrave tilliten som nå finnes.

Hva betyr dette for framtiden

Kina og Russland vil trolig fortsette sitt strategiske samarbeid og dermed forme global maktbalanse i årene fremover. For Europa og Norge stiller dette krav til økt årvåkenhet, strategisk samarbeid og investering i forsvar.

Eksperter mener at Vesten må redusere avhengigheten av kinesisk produksjon og beskytte kritisk infrastruktur. Arktis forblir et risikoområde der både Russland og Kina har strategiske ambisjoner. Dette krever en sterkere nordisk sikkerhetsstrategi og regionalt samarbeid. Les mer om hvordan samarbeid påvirker globale allianser.

Kilder og videre lesning

• Prop. 1 S (2025–2026) – Regjeringen
• National Security Strategy 2025 – Geopolitika
• NUPI analyse: G20-samarbeid under geopolitisk press
• Altinget: Nordisk sikkerhetsstrategi
• BBC-nyheter: Kina og Russland

Oppsummering:
Kina og Russland styrker samarbeidet på flere fronter og flytter på den internasjonale maktbalansen. Dette påvirker Norge og nabolandene direkte, både i sikkerhetsspørsmål og økonomisk politikk. Hvor varig alliansen blir, avhenger av interne forhold og ytre geopolitisk press.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)